Jan Terje Andersen er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus samt medlem av Senter for presisjons-immunterapi (PRIMA). Han er også med-gründer av bioteknologiselskapet Authera AS og Novo Nordisk Fonden innovasjonsambassadør.
Hans forskningsgruppe, Laboratoriet for adaptiv immunitet og homeostase, fikk stipendmidler fra Civitan Norges Forskningsfond for Alzheimers sykdom i 2022 og 2024 på kr 200 000,- hver. Les og lær om deres forskning på Alzheimers sykdom:
Et kjennetegn ved Alzheimers sykdom er at noen typer proteiner klumper seg sammen i hjernen. Dette skal normalt ikke skje, og bidrar derfor til utvikling av sykdommen. Hvorfor det skjer og hva som trigger det hele er derimot mer eller mindre uløst. Det er derfor avgjørende at det forskes på fenomenet slik at man kan utvikle nye behandlingsstrategier som gjør at man unngår at det skjer eller som kan fjerne proteinene som klumper seg på en effektiv måte.
I laboratoriet som ledes an professor Andersen så kombineres dyptpløyende molekylære and cellulære studier med design av proteiner som kan benyttes som teknologier når nye og bedre legemidler skal fremstilles.
Sentralt i dette arbeidet er bioteknologiske verktøy, som de også kaller «gen-sløyd». Disse verktøyene brukes til å lage nye varianter av såkalte monoklonale antistoffer. Mens naturlige antistoffer beskytter oss mot infeksjoner til enhver tid, så kan antistoffer også designes i laboratoriet slik at de blir skreddersydde for en gitt oppgave slik at de kan virke effektivt. Det er som å bygge Lego, hvor hver del av antistoffet må tilpasses nøye slik at målet blir oppnådd. Det kan være at antistoffet bør binde noe helt spesifikt for deretter å fjerne det effektivt ved å engasjere spesifikke biologiske prosesser.
Monoklonale antistoffer er faktisk den sterkest voksende gruppen med legemidler med opp mot 200 produkter på markedet i dag, og over 1000 legemiddelkandidater under klinisk utprøving. Grunnet denne suksessen er det nå knyttet store forhåpninger til om antistoffer også kan bane vei for ny revolusjonerende behandling av også nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom. For å oppnå dette må vi ha en grunnleggende forståelse av biologien og patologien. Denne kunnskapen kan kombineres med teknologi og design av antistoffer med best mulige egenskaper.
Så langt, har både dyreforsøk og kliniske studier vist varierende terapeutisk effekt. Det er derfor et stort behov for en mer dyptpløyende forståelse av hvordan proteinene som klumper seg ser ut og oppfører seg under sykdomsforløpet slik at det kan skreddersys helt nye super-antistoffer som vil være mer treffsikre og effektive for å sikre bedre behandling.
For øyeblikket er postdoktor Lilli Bay på forskningsopphold i Cambridge hvor hun tester ut en ny generasjon med slike antistoffer. Dette er muliggjort ved blant annet midler fra Civitan Norges Forskningsfond for Alzheimers sykdom.
Sammen med kolleger ved UK Dementia Research Institute i England har Andersen og Stian Foss tidligere oppnådd banebrytende resultater som viser hvordan vi kan koble antistoffer med en biologisk mekanisme for å fjerne proteiner som har tendens til å klumpe seg i hjernen. Prinsippet tar utgangspunkt i en grunnleggende forståelse av biologi og sykdom kombinert med design av antistoffer i laboratoriet. Forskningsfunnene har blant annet ledet frem til publisering i prestisje-tidsskriftet Science: Cytosolic antibody receptor TRIM21 is required for effective tau immunotherapy in mouse models | Science
Med dette som utgangspunkt, så kombinerer nå Lilli og Stian dyp biologisk innsikt med «gen-sløyd», hvor målet er å skreddersy helt nye varianter av antistoffer som kan nå hjernen på en mer effektiv måte, og som deretter kan fjerne proteinklumpene på en spesifikk og effektiv måte uten at det oppstår alvorlige bivirkninger.
Dette arbeidet krever stor eksperimentell innsats hvor de innovative detaljene er ekstremt viktige for å oppnå målet. Forskerne kan røpe at de sitter på svært lovende resultater, og at de er i gang med å skrive flere forskningsartikler for å formidle de nye funnene.
Andersen sin gruppe er takknemlige for støtten fra Civitan. Dette er midler som er helt avgjørende for å gi kontinuitet og et tempo som er avgjørende for å utforske dette mulighetsrommet.
Forsker Stian Foss er med-veileder på prosjektet som kjøres sammen med forskerkollegene i Cambridge England. Foto: privat
Bilde 1: Professor Jan Terje Andersen (høyre), postdoktor Lilli Bay (midten) and forsker Stian Foss (venstre). Foto: Moment Studio
Bilde 2: Postdoktor Lilli Bay er for øyeblikket på forskningsopphold ved UK Dementia Research Institute i England hvor kun sammen med gode samarbeidspartnere studerer hvordan de nye designende antistoffene oppfører seg i modellsystemer for Alzheimers sykdom.
Prosjekter har vært omtalt av Medwatch: Norsk forskningsgruppe har bidratt til Alzheimers-studie (medwatch.no)
Forskningsgruppen kan følger her:
Facebook: https://www.facebook.com/AndersenLaboratory/
LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/jan-terje-andersen-34588a5/
Nettside: https://www.prima.uio.no/
Nettside: https://www.ous-research.no/andersen/
X: https://twitter.com/andersenjt?lang=en
